Flere velger ? ta fag som privatist

Vi er inne i ei tid med eksamen og karakterfokus for landets elever og studenter. I skyggen av universiteter, h?yskoler og videreg?ende skoler har en lite omtalt utdanningsgruppe vokst kraftig. Flere titalls tusen privatister har meldt seg opp til eksamen denne v?ren.
Privatister vil forbedre eller skaffe seg vitnem?l fra videreg?ende skole. De fleste er i alderen 19-25 ?r, og melder seg opp til eksamen i fag hvor de ?nsker bedre karakterer, eventuelt ta eksamen i fag de ikke hadde fra f?r. Privatistene velger selv om de vil lese p? egen h?nd eller f?lge undervisning ved en privatistskole. Flere skoler av denne typen har vokst kraftig, i takt med ?kningen i antall privatister. Slike skoler kan betraktes som en ?bro? mellom videreg?ende og h?yere utdanning. Sonans Utdanning er landets st?rste skole i denne kategorien.
Fellesnevneren for privatister er at de tar en ?ekstra runde? f?r de har vitnem?let som trengs for ? komme inn p? h?yere utdanning. Enkelte forbinder nok derfor privatistbegrepet med noe negativt. Vi som daglig jobber med privatister vet derimot at dette er motiverte og m?lrettede unge mennesker, som virkelig vil videre i sitt utdanningsl?p. I en unders?kelse blant h?stens privatister oppgir 70% at de har et klart m?l om hvilken h?yere utdanning de vil inn p? etter eksamen. Ingeni?r-, medisin og sykepleierstudier er gjengangere, men bredden er stor. Det finnes ingen offisiell statistikk som viser hvor stor andel som lykkes, men unders?kelser blant tidligere elever viser at en klar majoritet kommer inn p? h?yere utdanning etter ? ha tatt fag p? denne m?ten (kilde: Sonans elevsurvey, 2012).
Hvorfor har antall privatister blitt s? stort? For tiden er det mye fokus p? det h?ye frafallet i videreg?ende skole. Tall fra SSB viser at n?r halvparten av elevene ikke fullf?rer p? normert tid. Mange av disse tar fag som privatister senere. Det blir likevel for enkelt ? konkludere at privatistordningens vekst kun skyldes nevnte frafallsproblematikk. Bredden med hensyn til ambisjonsniv? er stor ? fra elever som m? forbedre femmeren til en sekser for ? komme inn p? studier med h?ye poengkrav, til de som prim?rt trenger vitnem?l med st?karakterer.
Det at mange velger ? ta fag som privatister reflekterer i stor grad trender i tiden. For det f?rste st?r unge mennesker overfor et enormt spekter av valgmuligheter. De siste ?rene har vi sett en kraftig ?kning i antall studieretninger innen h?yere utdanning ? fra tradisjonelle studier som ingeni?r, sykepleier og l?rer til moderne retninger som design, media og personlig trener. Ungdomstid har alltid handlet om ? pr?ve, feile og ombestemme seg ? og mulighetene har aldri v?rt flere enn n?. Konsekvensen er at mange blir privatister, siden ulike h?yere utdanninger krever ulike fag fra videreg?ende skole.
For det andre s?ker mange unge bevisst en annen utdanningsvei enn den som n?dvendigvis g?r raskest. De ?nsker ikke et A4-liv, og vil leve ut andre interesser og dr?mmer. For eksempel har mange toppidrettsut?vere og lovende musikere v?rt elever ved privatistskoler, siden dette muliggj?r kombinering av utdanning og andre interesser. Andre s?ker et l?p hvor utdanning kombineres med inntektsgivende arbeid, og for disse er privatistordningen et godt alternativ.
For det tredje ser vi en begynnende tendens til at elever ved videreg?ende skoler velger nye sammensetninger av undervisningstilbudet. Enkelte dropper et fag ved sin prim?re skole, og velger i stedet undervisning ved en privatistskole. Dette kan skyldes ugunstig timeplan eller rykte om at andre l?rere leverer bedre undervisning. Tendensen reflekterer nok tida elevene lever i, med ?kende valgfrihet p? de fleste omr?der. P? dette omr?det utfordres opplagt atferd og tankegods som tradisjonelt ble forbundet med enhetsskolen.
Privatistordningen bidrar sterkt til at m?lrettede unge mennesker kommer seg videre i utdanningssystemet. Privatistskolene vil bidra, ved ? gi tilpassede kurs for de som ?nsker undervisning og veiledning frem mot eksamen. Det er ogs? viktig at forvaltning og politisk ledelse st?tter denne gruppen, gjennom gode ordninger hos L?nekassen og fleksibilitet med tanke p? gjennomf?ring av eksamen. I sum vil dette bidra til at enda flere lykkes n?r de velger denne utdanningsveien.

Om Sonans Utdanning
Sonans Utdanning har drevet studieforberedende utdanning siden 1989 og er en ledende akt?r innen privatistundervisning i Norge. Sonans har skoler for privatister i ?tte byer, men tilbyr ogs? undervisning via nettstudier. Privatistskolene holder til i Oslo (Bislett og Nydalen), Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen, Kristiansand, Porsgrunn og Troms?. I tillegg har Sonans videreg?ende skoler i Oslo, Bergen og Drammen.

Authors

Related posts

Top