Anders Nome: Trender i nettbasert utdanning

?Second Life? er s??? 2007
For rundt fem ?r siden snakket mange, b?de nasjonalt og internasjonalt, om at virtuelle verdener som ?Second Life? ville v?re fremtiden for nettbasert utdanning. Det ble arrangert egne studieturer og konferanser om l?ring i ?Second Life?. Ogs? flere norske h?gskoler og universiteter opprettet virtuelle campuser i ?Second Life?, og tildelte sine studenter en egen avatar (rollefigur i den virtuelle verdenen). Man kunne fly rundt i en virtuell verden, snakke med andre student- og l?rer-avatarer, og finne l?ringsressurser. Men, teknologien var relativt tung, og fagstoff og medstudenter var vanskelig ? finne. I dag snakker ikke mange om studier i ?Second Life?.
L?ringsplattformen som ikke forsvant
For tre-fire ?r siden mente mange at l?ringsplattformer (LMS) ville forsvinne, og at utdanning via nett ville (burde) flytte fra l?ringsplattformer til ?pne sosiale plattformer som Facebook, Twitter, blogger og lignende. Denne sp?dommen ser heller ikke ut til ? ha sl?tt til. Markedet for l?ringsplattformer internasjonalt har vokst med 10-15 prosent hvert av de siste tre ?rene (selv i nedgangstider) ? i f?lge Bersin & Associates. Viktige grunner til at l?ringsplattformen best?r, er nok utdanningsakt?renes behov for et enhetlig system for administrasjon av b?de kursinnhold og studenter, og personvernhensyn. Men, mange studenter og leverand?rer av l?ringsplattformer har forst?tt verdien av sosiale medier i l?ring. Leverand?rer av l?ringsplattformer utvikler i dag mer sosial funksjonalitet i l?ringsplattformene, og mange studenter danner faglige grupper med sine medstudenter p? Facebook. Dette gjelder ogs? mange av NKS? studenter.
Andre aktuelle trender for produsenter av l?ringsplattformer er learning analytics, gamifisering og mobilvennlighet. Learning analytics betyr at man samler data fra studentenes bruk av l?ringsplattformen, og bruker denne informasjonen til ? gj?re l?ringsplattform og kursinnhold bedre. Studentdata kan ogs? presenteres for studenten, for ? gi ham eller hun et bilde av hvordan andre studenter har arbeidet med fagstoffet ? hva synes de er mest vanskelig, hvor lang tid har de brukt p? kurset osv. Gamifisering betyr at man legger spillprinsipper p? aktiviteter som egentlig ikke er spill. I l?ringssammenheng kan dette for eksempel bety ? gi studentene poeng for ulike typer sosial eller faglig aktivitet i kursene, og vise fram de som er mest sosialt eller faglig aktive for resten av deltakerne i nettkurset (eks: topp 5 aktive studenter). En del studenter blir motivert av slike spillmekanismer. N?r det gjelder mobilvennlighet, har b?de leverand?rer og brukere av l?ringsplattformer ? om andre akt?rer p? Internet ? stort fokus p? ? legge innhold og kommunikasjon godt tilgjengelig p? smarttelefoner og nettbrett. I NKS jobber vi tett med leverand?ren av l?ringsplattformen, for ? lage gode l?sninger innen omtr?dene jeg her har nevnt.

?pne l?ringsressurser ? bruk dem
Enten du er nettstudent, eller bare interessert i ? l?re noe nytt, kan du i dag finne et hav av ?pne l?ringsressurser p? internett. Takket v?re en ?kende interesse for ? dele kunnskap ?pent med andre, og gode og tilgjengelige systemer for ? produsere og dele kunnskap, finner du ved et googles?k som oftest b?de videoer og tekster til st?tte i det du ?nsker ? l?re. Mange utdanningsinstitusjoner ? ogs? norske ? legger ut forelesninger fritt tilgjengelig p? YouTube, i iTunes eller p? egne nettsider. For utdanningsinstitusjonene kan dette gi positiv oppmerksomhet, mer tilfredse studenter og bedre rekruttering. Store universiteter som MIT og Stanford har lagt ut gratis forelesninger p? Internett i mer enn 10 ?r, s? deling er ikke nytt. Det nye er at s? mange gj?r det.
Den store nyheten: MOOC? Massive open online course
Hvis man kombinerer ?pent tilgjengelig l?remateriell (forelesninger, tekster og selvtester), diskusjonsgrupper og andre sosiale medier, med l?rere og tusenvis av medstudenter i samme nettkurs kalles det en MOOC. Det ble gjort i storskala f?rste gang i 2008, og har de senere ?rene utgjort den st?rste og mest spennende nyheten i nettbasert utdanning. Store og kjente universiteter som Harvard, Stanford og MIT har v?rt drivere i denne utviklingen. Flere MOOC-kurs har hatt over 100 000 deltakere. Opprinnelig var MOOCs igangsatt av ildsjeler innen utdanning, med en ideologi om at kunnskap oppst?r i samhandling mellom mennesker, og at all utdanning burde v?re ?pent tilgjengelig. MOOCs i dag er en samlebetegnelse p? store ?pne nettkurs, og den pedagogiske tiln?rmingen mellom ulike MOOCs varierer. De st?rste tilbyderne av slike storskala nettkurs er i dag av amerikanske initiativ, som Coursera (62 universiteter), Edx (12 universiteter) og Udacity. Lignende initiativer er i det siste etablert blant annet i Storbritanina, Tyskland og Australia. S? langt har vi ikke sett et MOOC-kurs i Norge, men b?de UiO og NTNU jobber med saken.
Hva skiller slike MOOCs fra de tradisjonelle nettstudietilbyderne?
Individuell oppf?lging fra l?rer: Med flere tusen studenter p? samme kurs kan ikke studentene p? MOOCs regne med individuell oppf?lging fra en l?rer. I en unders?kelse fra 2013, blant 103 MOOC-l?rere, svarte de at de brukte 8-10 timer p? MOOC-arbeid per uke. I snitt hadde l?rerne 33 000 studenter per kurs. Da vi i NKS spurte v?re studenter hvilke ressurser som er viktigst i deres nettstudier, svarte hele 76 prosen at individuell oppf?lging og veiledning fra faglig veileder er viktig. Den individuelle veiledningen ble vurdert som den absolutt viktigste bestanddelen blant de 900 studentene som besvarte unders?kelsen. Gjennomf?ring av en MOOC best?r tradisjonelt i ? gjennomg? fagstoff, kommunisere med medstudenter om faglige temaer og problemstillinger, og ? best? tester. Skriftlige presentasjoner/oppgaver blir vurdert av medstudenter, men du vil sjelden f? direkte tilbakemelding fra fagl?reren p? kurset. Strukturering av l?ringen kan v?re en utfordring for mange. N?r studentene produserer s? mye fagstoff, kan det v?re en utfordring ? danne seg oversikt over fagstoffet i kurset, og hva som er viktig og mindre viktig.
Studietilbud, omfang og fleksibilitet: En MOOC er oftest et kortere kurs, med fokus p? et ganske spesifikt fagomr?de. S? langt tilbys ikke hele utdanninger som MOOCs, men kurstilbudet er raskt voksende. MOOCs er ogs? som regel avgrenset i tid (noen ukers varighet), med en fast startdato og sluttdato. I v?r siste studentunders?kelse oppgir 54 prosent av studentene fleksibilitet i gjennomf?ringen som hoved?rsaken til at de valgte ? studere ved NKS (NKS har 18 m?neders studierett per nettkurs, og individuell fremdriftsplan). En strammere tid for gjennomf?ring vil med andre ord ikke passe for alle.
Formell kompetanse: En MOOC gir ikke formell kompetanse i form av studiepoeng, men hvis du best?r testene i kurset, kan du f? kursbevis. Noen MOOC-kurs har ogs? blitt innpasset i grader ved amerikanske universiteter. Det blir spennende ? se om denne utviklingen fortsetter, og om slike kurs p? sikt ogs? vil kunne gi innpass ved norske utdanningsinstitusjoner. Vi vet at formelle kompetansebevis/studiepoeng en stor andel av motivasjonen for m?lgruppen som tar nettstudier ved norske utdanningsinstitusjoner.
Er MOOCs fremtiden eller bare en hype?
Mange mener at MOOCs vil utgj?re en stor trussel for b?de universiteter og andre utdanningsakt?rer, mens andre mener at b?lgen er en klassisk storm i et vannglass. N?r man leser argumentene for sp?dommene, kan man lett bli tilhenger av begge perspektiver. De som sp?r at MOOC vil utgj?re en revolusjon innen utdanning hevder at det p? sikt vil bli umulig for mindre, tradisjonelle utdanningsinstitusjoner, ? konkurrere med de store og prestisjefylte universitetene som n? tilbyr gratis studier p? nett. Klassiske MOOC-kurs gir s? langt ikke studiepoeng/formelle kompetansebevis, men dette kan muligvis komme.
De som hevder at MOOCs er en hype begrunner det dels med manglende kontroll p? hva studentene faktisk l?rer, teknologiske og pedagogisk utfordringer n?r tusenvis av studenter deltar p? samme kurs, manglende kontakt med en dedikert l?rer, og de ?konomiske utsiktene for MOOCs. Det siste er en g?te: Hvordan skal MOOC-leverand?rene tjene nok penger til ? opprettholde b?de utvikling og drift av sine utdanninger? ? delta i en MOOC er gratis, men ? utvikle og drive MOOCs koster mye penger. Fortsatt leter de st?rste tilbyderne av MOOCs etter en fornuftig og b?rekraftig forretningsmodell. Noen vil ta betalt for eksamener, andre vil selge navnene p? de beste studentene til n?ringslivet.
Vi ser at trendene innen nettbasert utdanning p?virker m?ten vi driver nettstudier p?. Hvilken p?virkning MOOCs vil ha p? v?rt felt vil tiden vise. Har denne trenden bedre levedyktighet enn utdanning i ?Second Life??

NKS ble etablert i 1914 av Ernst G. Mortensen. I l?pet av nesten 100 ?r har mer enn tre millioner nordmenn tatt utdanning via NKS. NKS samarbeider med en rekke h?yskoler og tilbyr sammen med dem et bredt spekter av h?yskolestudier p? nett.
Studentene f?r vitnem?let sitt fra samarbeidende h?yskole. I tillegg finnes et godt tilbud innen yrkesrettet utdanning.
For mer informasjon, kontakt: Markedssjef Cecilie Bryner – mob 97090996

Authors

Related posts

Top