Omdiskutert ledelsesverkt?y presser folk ut av jobben: Bare sju av ti ledere f?ler seg ?nsket av toppledelsen

Oslo: Norsk Ledelsesbarometer 2012 viser at hver tiende mellomleder ikke tror deres arbeidsgiver har et langsiktig ?nske om ? ha dem i jobben. N? frykter organisasjonen Lederne at ansatte skyves ut ved hjelp av karaktergivning og rangering.
Norsk Ledelsesbarometer er en unders?kelse som gjennomf?res av kunnskapssenteret De Facto p? vegne av organisasjonen Lederne, og tar for seg arbeidsforhold knyttet til norske mellomledere. ?rets unders?kelse g?r i dybden p? det som kalles ?hard HR?, og avdekker flere tilfeller som er stikk i strid med den norske arbeidslivsmodellen.

N? viser et nytt funn at bruk av s?kalte normalfordelingskurver for ? kartlegge arbeidstakere, og deretter presse ut de svakeste, ikke er uvanlig i norske bedrifter.

– Det at 72 prosent av ledere sier at de tror deres arbeidsgiver har et langsiktig ?nske om ? ha dem i bedriften, er vel og bra og vitner om at mange f?ler seg verdsatt. Men det er likevel bekymringsfullt at 10 prosent er uenige. Mye tyder p? at dette funnet skyldes at arbeidstakere blir satt opp mot hverandre etter en normalfordelingskurve, og at arbeidsgiver presser ut de som scorer lavest, sier Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne.

– Dreper arbeidsmotivasjon
B?rd Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon p? BI, mener karakterer og rangering p? jobben virker direkte drepende p? arbeidstakeres motivasjon.

– ? rangere sine medarbeidere ut fra karakterer, for s? ? fortelle flertallet av dem at de er gjennomsnittlige, er en motivasjonell katastrofe. Det er den mest absurde ledelsesteknikken jeg kan tenke meg og den har ikke forskningsmessig st?tte verken logisk eller empirisk, sier Kuvaas.

10 prosent i ?ret skal ut
I det som kalles ?hard HR? er det vanlig med individuell vurdering av hver enkelt arbeidstaker. Dette skjer gjerne gjennom individuelle m?l b?de p? resultater og verdier satt av toppledelsen, som regel uten innflytelse fra de som skal m?les. I tillegg f?r hver enkelt arbeidstaker karakterer p? mye av det de foretar seg. Forsker i De Facto, Bitten Nordrik, forteller at et verkt?y som kartlegger arbeidstakere etter en normalfordelingskurve ikke er uvanlig.

– Det er vanlig ? vurdere at 80 prosent ligger innenfor normalen, at 10 prosent ligger over og at 10 prosent ligger under. De laveste 10 prosentene anbefales etter dette prinsippet ? skiftes ut, eller realiseres over i noe annet, som det heter. Disse tallene passer godt med det vi finner i ?rets Ledelsesbarometer, sier Nordrik.

Som forsker p? norsk arbeidsliv forteller hun at hun stadig oftere kommer over normalfordelingsverkt?yet i bruk, ofte implementert av et av de store internasjonale konsulentselskapene. Hun forteller ogs? at verkt?yene ofte brukes uten at arbeidstakere er informert.

Strider med norsk lov
Brekke i Lederne uttrykker stor bekymring over b?de styringsmodellen og funnene i unders?kelsen. – Det som gj?r dette enda mer betenkelig er at arbeidstakerne ofte ikke en gang vet at de vurderes ut fra en slik kurve. Og det er faktisk i strid med norsk lov ? innf?re slike styringssystemer uten ? opplyse om det. Hvis ansatte f?r karakterer eller evalueres etter liknende skala, m? et minimum v?re at de f?r full informasjon om hvordan resultatene anvendes og lagres, sier Brekke.

Han trekker frem eksempelet med debatten som har stormet rundt Microsoft etter det ble kjent at selskapet i en ?rrekke har drevet med karaktergivning og rangering av sine medarbeidere. Dette har b?de f?rt til at it-giganten har opplevd en voldsomt h?y turnover og at de siste ti ?rene forretningsmessig omtales som ?det tapte ti?r?.
(Pressenytt)

Dette er saken:
Norsk Ledelsesbarometer er gjennomf?rt av kunnskapssenteret De Facto p? vegne av organisasjonen Lederne. I unders?kelsen kommer det frem at 72 prosent f?ler at arbeidsgiver har et langsiktig ?nske om at de skal v?re ansatt i virksomheten. 19 prosent svarer verken eller og 9 prosent svarer at de ikke er enige i denne p?standen.
Norsk Ledelsesbarometer 2012 avdekker at ?hard HR? er p? fremmarsj i norsk arbeidsliv. Med ?hard HR? blir ledere evaluert ikke bare etter hva de oppn?r, men ogs? hvordan de n?r m?let ? og f?r karakterer deretter. Hva slags v?rem?te og verdigrunnlag den enkelte mellomleder skal f?lge bestemmes av toppledelsen, ofte uten p?virkning fra de som skal m?les. L?nn og karrieremuligheter avgj?res av hvor dyktig man er p? ? etterleve toppledelsens verdier, og de som sier seg uenig med beslutninger, scorer dermed d?rlig p? m?l om verdigrunnlag.
Forskerne bak rapporten forteller at de stadig oftere m?ter p? styringsverkt?yet der ansatte blir vurdert opp mot hverandre i en normalfordelingskurve. Denne kartleggingen er et ikke ukjent verkt?y innen ?hard HR?, og har til hensikt ? finne ut hvem som presterer normalt (80 prosent), hvem som presterer over normalen (10 prosent), og hvem som presterer under normalen (10 prosent). Deretter legges det opp til at de som presterer i nederste sjikt b?r skyves ut eller omplasseres i l?pet av et ?r.
Mange av de nye verkt?yene knyttet til omstillingsprosesser og ledelsesstrategi blir av norske selskaper kostbart innkj?pt og innf?rt via internasjonale konsulentselskaper.

Om Norsk Ledelsesbarometer:
Norsk Ledelsesbarometer 2012 er en rapport som er gjennomf?rt av kunnskapssenteret De Facto p? vegne av organisasjonen Lederne. Ledelsesbarometeret er gjennomf?rt for femte ?r p? rad og har til hensikt ? kartlegge arbeidsforholdene til norske mellomledere. Ledelsesbarometeret har tidligere ?r skapt oppsikt i media p? grunn av sine avsl?ringer og funn.
Lederne er organisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte. Over 16.000 ansatte i vel 1.200 bedrifter har valgt Lederne som sin partner for individuell service, r?dgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk st?tte.
Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Organisasjonen har avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant annet omfattende st?tte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien samt ?konomisk st?tte ved arbeidsledighet.

Authors

Related posts

Top